Montessoriskolen er et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Skolen er annerledes ved at den har mindre grupper, og gruppene er sammensatt av barn i ulik alder. Elevene kan fungere som veiledere for hverandre. Læreren er også veileder, og observerer barna for å kunne hjelpe og stimulere til riktig tid, for å hjelpe barnet til selv å utvikle sine evner.

Selvstendighet er det overordnede mål for utdanningen. Frihet og orden, det tilrettelagt læringsmiljø og gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom Montessori-pedagogikkens filosofi.

Læringsmiljøet skal være innbydende og estetisk og inspirere til arbeid. Læreren må hele tiden observere elevene for å få kunnskap om dem for så å hjelpe og stimulere i rette øyeblikk. Så lenge eleven ikke behøver hjelp, skal han ikke forstyrres i arbeidet sitt.

Elevene får arbeide uforstyrret i lange tidsperioder. Dette gir elevene anledning til dyp konsentrasjon. God konsentrasjonsevne er viktig både for faglig og sosial utvikling.

Frihet til å velge arbeidsoppgave, samarbeidspartnere og mulighet til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med gjennomtenkt og tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i Montessori-pedagogikkens metode.

Frihet innebærer her ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid,utvikling og vekst. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø.

«Vi har for vane å kontrollere barn og dette kan være direkte og farlig, fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt mot barnet er å hjelpe det å klare slike handlinger som naturen har ment det skal klare»